Verneområder

Hovedmålet med å opprette verneområder er å sikre et representativt utvalg av Norges naturtyper og landskap for kommende generasjoner. Vern skal også bidra til å sikre områder av spesiell verdi for planter og dyr.

Verneområder

SIST OPPDATERT: 28.02. 2017 - 15:35

Verneområder

Vern av natur får ulike kategorier ut fra hva som skal vernes og hvor strengt vernet skal være. I Norge skiller vi mellom nasjonalparker, landskapsvernområder, naturreservat, biotopvernområder og marine verneområder. Hvert enkelt verneområde har sin egen verneforskrift. Hvem som har ansvaret for å forvalte det enkelte verneområde i henhold til verneforskriften varierer noe. Det kan være lokalt oppnevnte vernområdestyrer, kommuner eller fylkesmenn. I vårt område har vi alle tre varianter. Her kan du lese mer om verneområder i vår region.

Nasjonalparker

Nasjonalparker er store naturområder med særegne eller representative økosystemer. De kan også være landskap uten tyngre naturinngrep. De store verneområdene sikrer at samspillet i naturen ikke blir forstyrret, og de er en viktig del av arbeidet med å hindre at planter og dyr blir utryddet.

Forollhogna nasjonalpark

Forollhogna Nasjonalpark ligger norvest i Os kommune. Verneområdet forvaltes av et forvaltningsstyre som består av en representant fra de sju kommunen rundt Forollhognaområdet.
I tillegg har Hedmark og Sør-Trøndelag fylkeskommuner med en representant hver.

Formålet med opprettelsen av Forollhogna nasjonalpark er:
•Å bevare et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt fjellområde
•Å bevare i naturlig tilstand landskapsformer og det biologiske mangfoldet med en variert vegetasjon med stort innslag av kravfulle plantearter og et rikt dyreliv med en høyproduktiv villreinstamme
•Å verne om kulturminner og kulturlandskapsinnslag.

Her kan du lese mer om forvaltningsstyret for Forollhogna

Landskapsvernområder

Landskapsvernområder er natur- eller kulturlandskap med stor økologisk, kulturell eller opplevelsesmessig verdi. Til landskapet regnes også kulturminner som bidrar til landskapets egenart. Verneformen brukes ofte for å ta vare på kulturlandskap i aktiv bruk. Bevaring av landskapsbildet og landskapsopplevelsen er en sentral målsetting ved opprettelse.

Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde

Formålet med opprettelsen av landskapsvernområdet er å ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner, skapt gjennom aktiv jordbruksdrift, utgjør en vesentlig del av landskapets egenart.

Området er kjent som et av de botanisk rikeste seterlandskapene på Østlandet med mange kravfulle plantearter. Det er ca. 30 setrer i aktiv drift innenfor verneområdet, og beite med ku og sau er fortsatt vanlig.

Les mer under Nasjonalparkstyret for Forollhogna.

Naturreservater

Naturreservater er den strengeste formen for områdevern etter naturmangfoldloven. Dette er områder som inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, representerer en bestemt naturtype, har en særlig betydning for biologisk mangfold, utgjør en spesiell geologisk forekomst, eller har særskilt naturvitenskapelig verdi.

Bjøregga naturreservat

Formålet med fredningen er å bevare et særpreget landskap og et naturhistorisk interessant område med viktige kvartærgeologiske formelementer, blant annet terrasser, eskere og dødisgroper.

Verneområdet strekker seg fra Bjøras utløp i Glåma og ca. 3 km. sørover. Området som helhet er småkupert med flate terasser på begge sider av Bjøra. Furuskog dekker mesteparten av området. En rekke store eskere og dødisgroper finnes i området. Like nord for disse ligger glasifluviale terasser med en høyde som tilsvarer Nedre Glåmsjøs nivå. Ved Bjøras utløp er det imidlertid også meget velformede og godt bevarte terasser som tilsvarer høyden på Øvre Glåmsjø. De avsatte massene her kommer for en stor del fra Hodalen. Av totalarealet på 4400 daa ligger ca. 3900 daa i Tolga, resten i Os kommune. Høyden over havet er 580-740 m.

Forskrift om fredning for Bjøreggene naturreservat, Os og Tolga kommuner, Hedmark.

Forvaltningsmyndighet Fylkesmannen i Hedmark.

Kvernlia naturreservat

Formålet med fredningen er å bevare et tilnærmet urørt naturområde med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Av spesielle kvaliteter har området forekomst av gammel furu og død ved. På sikt vil deler av området produsere svært grov og høy furu, og dette er et sjeldent innslag i regionen. Området er en del av et kjerneområde for gammel furuskog i Sør-Skandinavia. Dette er en truet naturtype, og det er derfor viktig å øke muligheten for å bevare langsiktig levedyktige populasjoner av krevende arter knyttet til denne naturtypen gjennom samling av verneområder i Engerdal/Femundsområdet.

Forskrift om Kvernlia naturreservat

Forvaltningsmyndighet Fylkesmannen i Hedmark

Lille Korssjøen naturreservat

Formålet med vern: «Å  verne en skogstype med gammel, grov furu- skog på noe mer næringsrik mark enn det vi finner i Femundsmarka».
I tillegg til naturskog, inneholder området også en rik fuglefauna, med bl.a. varmekjære arter.

Forskrift Lille Korssjøen naturreservat

Forvaltningsmyndighet Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Storfloen naturreservat

Storfloen er et myrkompleks sammensatt av ulike myrtyper. Berggrunnen i området består av rike bergarter som tilhører Trondheimsdekket. Dette er hovedsakelig skifre som ble sterkt omdannet under den kaledonske fjellkjedefoldningen for ca. 400 millioner år siden. Den næringsrike berggrunnen i området gir grunnlag for artsrik vegetasjon. Det er store myrområder i distriktet, men få som har tilsvarende variasjon. Området har derfor spesielt høy verneverdi. De rike bakkemyrene er alene verneverdige p.g.a. Nigritella lokaliteten. Storfloen utgjør en unik samling av ulike myrtyper.

Forskrift om Storfloen naturreservat

Forvaltningsmyndighet Fylkesmannen i Hedmark

Storflotjønna naturreservat

Storflotjønna naturreservat er et lite påvirket, sammensatt myrområde med blant annet palser og betydelige arealer ekstremrik myr. Formålet med fredningen er å bevare området i naturtilstand og som landskapselement med tilhørende flora og fauna.

Forskrift om Storflotjønna naturreservat

Forvaltningsmyndighet Fylkesmannen i Hedmark

Tufsingdalseskeren naturreservat

Formålet med fredningen er å bevare et naturhistorisk interessant område med en lang sammenhengende og velformet esker som er et viktig element for forståelsen av isavsmeltingsforløpet i Femundområdet.

Naturverdi: Kvartærgeologi, esker. Området ligger i Tufsingdalen og strekker seg i retning nord-sør rett øst for elva Tufsinga. Den langstrakte egga er det mest markerte landskapstrekket. Elva har et rolig og svingete løp og flere kroksjøer er avsnørt. Området er hovedsaklig dekket av lavfuruskog. Verneområdet omfatter ca. 6 km. av en totalt ca. 13 km lang esker. Dreneringssystemet kan følges videre nordover langs øvre del av Flenas dalføre og mot Store Korssjøen.

Forskrift Tufsindalseskeren naturreservat

Forvaltningsmyndighet Fylkesmannen i Hedmark

Tufsingdeltaet naturreservat

Formålet med fredningen er å bevare et viktig våtmarksområde i sin naturgitte tilstand og å verne om de spesielle landskapsformene, vegetasjonen, det spesielt rike og interessante fuglelivet og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området.

Forskrift Tufsingdeltaet naturreservat

Forvaltningsmyndighet Fylkesmannen i Hedmark

Kontaktinformasjon

Naturforvalter
Hans Iver Kojedal
Tlf: 930 87 688
E-post: hans.iver.kojedal@os.kommune.no