Om kommunen

Om kommunen

Os kommune strekker seg helt fra Femunden i øst til Forollhogna i vest, en avstand på over 80 kilometer. Kommunen grenser mot Røros i Sør-Trøndelag fylke. 

SIST OPPDATERT: 30.01. 2017 - 10:56

Os kommune

Os kommune har godt oppvekstmiljø, gode skoler og et aktivt og rikt kulturliv.

Med vår beliggenhet mellom de to regionsentrene Røros og Tynset har vi satset nettopp på å være en god bokommune. Vi har bevisst bygget ut et godt barnehagetilbud som følges opp med god satsing på skole. Videre har vi kommunal fritidsklubb, lang tradisjon med kommunal kulturskole som i tillegg til et rikholdig spekter av frivillige organisasjoner er med på å danne et godt oppvekstmiljø for barn og unge.

 

Fakta

Os kommune er den nordligste kommunen i Hedmark fylke. Navnet på kommunen er etter gården Os, som ligger der sideelven Vangrøfta renner ut i Glomma. Kommunevåpenet har 3 gullfargede bjeller mot grønn bakgrunn og symboliserer tradisjonelle næringsveier.

Kommunen har et areal på 1040,49 km2, og dette fordeler seg med 1012,7 km2 landareal og 27,79 km2 med vann. Sålekinna er det høyeste fjellet med sine 1593 m.o.h.

Kommunen har ca 2020 innbyggere. Mange av disse er sysselsatt innen landbruksnæringen. Det er 130 aktive gårdsbruk i Os, hvorav 73 bruk driver med melkproduksjon på storfe, 3 bruk med geiter og 60 bruk med sauer. I tillegg er det en del kjøttproduksjon på storfe. 9 produsenter driver også med ammekuer.

Setring

Innenfor Vangrøftdalen, Kjurrudalen og Sætersjøen finner vi et unikt kulturlandskap. Det er rundt 130 setre i dette området. På 40 av disse drives det aktiv setring på tradisjonelt vis. Området har en spesiell kulturhistorie med flere setre pr gårdsbruk og med vekselbruk av seterdalene. Mange av gardene hadde tidligere fire til seks setre hver, vanligvis ei vårseter og ei høstseter nær bygda og to sommersetre, en i Vangrøftdalen og en i Kjurrudalen. Det ene året slo de slåttene i den ene dalen og setret i den andre, neste år gjorde de motsatt. Bygningsmiljøet i seterdalene er sjeldent. Det er mange bygninger knyttet til hver seter, og det er et betydelig antall verneverdige bygninger og bygningsmiljøer. Den tradisjonelle byggeskikken er godt ivaretatt.

Hummelfjell

Fjellmassivet Hummelfjell ligger i mellom Os og Tolga kommuner, og med Gråhøgda som det høyeste punktet med sine 1543 m.o.h. Det er anlagt vei til toppen i forbindelse med bygging av taubane og radarbase. Denne veien er stengt med bom ved tregrensen. I dag er det kun et kommunikasjonstårn i drift på toppen. På Os sin side av Hummelfjell er det bygget ut alpinanlegg og mange flotte idrettsfasiliteter. Her er det også caravanplasser og et stort hytteområde.

Forollhogna nasjonalpark

Deler av Os kommune ligger i Norges 19.nasjonalpark, Forollhogna nasjonalpark. Landskapet rundt Forollhogna (1332 m.o.h.) har store, sammenhengende høyfjellsområder og slake dalsider. Norges mest produktive villreinstamme holder til her, og den er kjent for bukker med flotte gevirer.

Circumferensen og verdensarv

I 1644 ble Røros Kobberverk grunnlagt, og Kobberverket fikk enerett på mineraler, skog og vassdrag i en radius på 45,2 km i fra Røros smeltehytte, den såkalte Circumferensen. Nesten hele Os kommune ligger innenfor denne Circumferensen. Røros er en av Europas eldste trehusbyer, og er oppført på UNESCOs verdensarvliste. «Bergstadens Ziir», best kjent som Røros kirke, ble bygd i kobberverkets glanstid, «til Guds ære og Bergstadens pryd». Kirken blir av Riksantikvaren regnet som en av de mest profilerte kirkene i Norge, og er en av landets største med sine 1600 sitteplasser.

Slagg er avfallsprodukter etter kobbersmeltingen, og slegghaugene ligger som «store fjell» i Røros, og minner oss om en enorm aktivitet gjennom 333 år.

Dalsbygda

Ligger vest for Glomma, ca 650 m.o.h. Drøyt 500 av Os kommunens innbyggere bor i denne vakre bygda, som grenser inn mot Forollhogna og seterdalene. Dalsbygda hadde fast bosetting før «Svartedauen», og skriftlige kilder fra 1500-tallet forteller om gården «Dal», som sannsynlivis er opprinnelsen til navnet på bygda. Gruvedriften på Røros gjorde dramatiske innhogg på skogen, noe som førte til endring i klimaet, spesielt i høyereliggende strøk i Dalsbygda. De rike utmarksområdene, fornminnene og spor i kulturlandskapet viser en lang utvikling fra veidemannskultur, og til det moderne jordbrukssamfunnet vi ser i dag.

Narjordet

Beliggenheten er mellom Narbuvoll og Os kommunesenter. Tettstedet ble til i forbindelse med Kobberverket på Røros. Oddentunet ble brukt som skysstasjon med overnatting, handel og posttjenester, og er i dag et godt bevart gårdsanlegg, vakkert beliggende på sin opprinnelige plass i Narjordet. Hovedbygningen er fra tidlig på 1800 – tallet, og er særlig kjent for sin innvendige dekorasjonsmaling og snekkerkunst. Bygningene er fredet, og Oddentunet ei dag hovedanlegget til Os museum.

Narbuvoll

De første som slo seg ned på Narbuvoll, kom i fra Vingelen i 1732. Vingelsingene hadde fra gammelt av slåtteretter ved Narsjøen, og drev fiske der. Bakgrunnen for denne bosettingen var å hevde disse rettighetene på sambygdingenes vegne. Narbuvoll hadde egen skole i fra 1868 til 1955. Denne bygningen er nå omgjort til et skolemuseum, og er en del av Os museum. Selve skolebygningen kom opprinnelig i fra Sømådalen. Røros Kobberverk satte sitt preg også på Narbuvoll. Det ble hogd mye skog som ble levert som trekull og røstved til Tolga smeltehytte. Det trengtes mye fôr til hestene, og alle utmarksslåtter ble holdt i hevd.

Tufsingdal

Bygda Tufsingdalen ligger lengst øst i Os kommune, og grenser mot Femunden og Femundsmarka. I Tufsingdalen er det 4 naturreservater: Tufsingdeltaet, Tufsingdaleskeren, Kvernlia og Lille Korsjølia. Tufsingdeltaet ble opprettet som et naturreservat i 1981 for å bevare et viktig våtmarksområde i sin naturgitte tilstand, og å verne om de spesielle landskapsformene, vegetasjonen og det rike fugle – og dyrelivet som er naturlig knyttet til området.

Tufsingdalen feiret 300 år med fast bosetting i 2013. I 1713 sendte Røros Verk bergverksarbeidere til «Tufsingdal Schurf», for å lete etter sølv. Her ble det oppdaget en blanding av blyglans og sinkblende, og prøver viste at blyglansen inneholdt små mengder med sølv. Gruvedriften varte bare i 4 år, men området var oppdaget, og et godt fiske og et rikt jordsmonn ført til at fast bosetting var et faktum.

Os kommune

Ris og ros til kommunen

Os kommune ønsker tilbakemelding på våre tjenester. Det vil kunne bidra til at vi kan justere på tilbud til det beste for våre brukere.

Send tilbakemeldingen elektronisk her

X