«Aillt va ansles før i tien» heter det jo. Men kanskje stemmer ikke dette helt. Et oppslag i lokalavisa kan være en tankevekker: «Os med distriktets fineste ungdomsskole –  skolen uten korridor». For 45 år sia kunne altså elevene ta i bruk ei praktskole som i dag er klar for kondemnering. Og at tida på et vis har stått stille kan følgende avisoverskrift fortelle om: «4000 rein stoppet av grunneiere» og ordføreren snakka om at reinkonflikten kunne føre til krigstilstander… Om et par år kan drøye 2000 firbente skapninger på flukt frå vind-turbiner komme på visitt…
Arbeiderpartiets lokale glansperiode hadde nettopp starta, mens høyrebølga slo inn over landet. Os hadde også en liten avlegger, men bare i kategorien svak bris. Etter skilsmissa frå Tolga i 1976 blåste folketallet til værs – Os hadde større vekst enn byene rundt Mjøsa faktisk. Skole ble bygd og alders- og sjukehjem stod klart. Men mørke skyer trua – radaranlegget på Gråhøgda sang på siste verset og telefondamene var i ferd med å bli innhenta av teknologiske «fremskritt». Nyskapninger som Os-cupen for miniputter og Hummelfjelldilten ble lansert – vakte begeistring og fikk umiddelbart stor oppslutning. Og på Tolga skapte en iherdig kjerk-tjener angst for dommedag en tidlig søndagsmårrå. 

Gratis inngang. Kaffeservering. Overrekkelse av Frivilligprisen 2025.