Jakt, vilt og fiske

Os kommune har egen kommunal målsetting for bever som gjelder for perioden 2023-2026, med lokal forskrift.

For at kommunen skal kunne drive en kunnskapsbasert forvaltning trenger vi informasjon om beveren i kommunen. Du kan bidra til kunnskapshevingen med å sende inn rapport til kommunen. Det nasjonale beverprosjektet forsker på fødselstidspunkt for bever og ønsker at voksne hunndyr sendes inn.

Skutte eller fanget hunnbevere kan leveres til landbruksavdelingen på Os. Det er viktig at beveren fryses ned raskest mulig. Beverprosjektet ønsker å få innsendt hele dyret og om ønskelig sender de tilbake skinnet.

Det er grunneier som har jaktretten på bever, slik at de som ønsker å jakte bever må ha grunneiers tillatelse.

Ved bruk av feller til fangst er det egne regler for type og hvordan fellene skal utplasseres. Dette kan du lese mer om på Miljødirektoratet.

KVOTE        SKUTTE DYR    GJENNVÆRENDE KVOTE

8                         4                               4

Klima- og miljødepartementet har det øverste ansvaret for viltforvaltning, og har ansvar for budsjett og regelverk. Miljødirektoratethar det faglige ansvaret for viltforvaltning på nasjonalt nivå.

Det regionale ansvaret for viltforvaltningen er fordelt mellom fylkeskommunen og Fylkesmannen.

FYLKESKOMMUNENS OPPGAVER

• Forvaltning av de høstbare, ikke truede viltartene
• Samle inn, sjekke og levere data til nasjonale databaser
• Veilede kommuner og rettighetshavere Fordele tilskudd til lokale vilttiltak fra det statlige viltfondet
• Sikre alle tilgang til jakt og fiske

FYLKESMANNENS OPPGAVER

• Forvaltning av truede arter samt ansvarsarter. For eksempel: villrein, fjellrev, hubro og dverggås
• Klageinstans på kommunale vedtak etter viltloven

KOMMUNENES OPPGAVER

Kommunene er lokal viltmyndighet og har en viktig rolle i forvaltning av elg, hjort og rådyr. Kommunene har også egne viltfond som de forvalter. Disse pengene kommer fra fellingsavgifter og overskudd fra solgt fallvilt. Pengene skal fordeles og tilbakeføres til viltstellstiltak i kommunen og regionen.

GRUNNEIERNE OG JAKTRETTSHAVERES OPPGAVER

Grunneierne og jaktrettshaverne har en sentral rolle i den praktiske forvaltningen gjennom bestandsplanlegging og plan for årlig jakt.

ANSVARSARTER

En ansvarsart er en art der 25 prosent eller mer av den europeiske bestanden er i Norge. Av pattedyr har vi 17 ansvarsarter i Norge (inkludert Svalbard) hvorav tre er landpattedyr; jerv, villrein og svalbardrein og 14 er marine pattedyr (inkludert isbjørn). Vi har 33 fuglearter som er ansvarsarter i Norge (inkludert Svalbard). Eksempler på disse er stellerand, havørn og lirype.

TRUEDE ARTER

Det er mange arter som står i fare for å dø ut fra norsk natur. Derfor kaller vi dem truede. Oversikten over hvilke arter dette er finner du i Norsk rødliste for arter 2015. De truede artene er delt inn i tre ulike kategorier ut i fra hvor sårbare de er. Kritisk truet (CR) er arter som har ekstremt stor risiko for å dø ut fra Norsk natur, sterkt truet (EN) er arter som har svært høy risiko for å dø ut og sårbar (VU) er arter som har høy risiko for å dø ut.

Blant de artene som er mest truet i Norge finner vi blant annet fjellrev, ulv og lomvi. Alle disse er kritisk truet.

Norge har undertegnet flere internasjonale avtaler som handler om å sikre truede arter. Konvensjonen om biologisk mangfold, Bernkonvensjonen, Bonnkonvensjonen, CITES ogRamsarkonvensjonen er de viktigste av disse avtalene.

Mer informasjon om truede arter.

FREMMEDE ORGANISMER

En fremmed organisme er en organisme som ikke finnes i Norge eller som ikke finnes naturlig på stedet i Norge. Fremmede organismer kan, på grunn av mangel på naturlige fiender, fortrenge andre arter og naturtyper når de kommer til et nytt levested. De kan redusere det stedegne naturmangfoldet og bringe med seg sykdom og parasitter.

Norske myndigheter bruker hvert år store summer på bekjempelse og uttak av fremmede viltarter som mink og mårhund.

Les mer om fremmede arter her.

KUNNSKAP

God kunnskap om arter og deres leveområder og rolle i naturen er svært viktig for å kunne utøve en mest mulig effektiv og målretta forvaltning av vilt. Kunnskapen om den enkelte art varierer. Mange arter har vi svært liten kunnskap om. Dette er gjerne arter som vi anser som vanlige og som det verken er konflikter med eller bekymring knyttet til, for eksempel blåmeis, skjære og ekorn. Andre arter, som fjellrev og villrein vet vi mye om. Dette er arter som det kan være knyttet konflikter eller bekymring til om de vil kunne overleve som art.

LOVER OG REGLER

Naturmangfoldloven og viltloven er de viktigste lovene i forvaltningen av vilt. Gjennom naturmangfoldloven er alt vilt som hovedregel fredet hvis ikke annet spesifiseres med lov.

Det er kapittel IV i naturmangfoldloven og forskrift om fremmede organismer trådte i kraft 1. januar 2016som inneholder bestemmelser om fremmede organismer.

De viktigste forskriftene er forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangstog jakttidsforskriften.

Les mer om regelverket ved forvaltning av vilt.

Kilde: regjeringen.no

Kommuner der det er adgang til jakt etter elg og/eller hjort skal etablere et kommunalt viltfond. Formålet med kommunale viltfond er å skape økonomisk grunnlag for å fremme viltforvaltningen i kommunen. Viltfondet skal forvaltes i henhold til fastsatt forskrift. Det er mulig og søke kommunen om tilskudd.

Fondet kan brukes til:

• Tilskudd til tiltak for å fremme viltforvaltning, styrke kunnskapen om viltet, jaktorganisering m.m. i kommunen og nabokommuner gjennom samarbeid i regi av organisasjoner, enkeltpersoner eller kommunen selv.
• Å dekke kommunens utgifter til ettersøk og håndtering av skadd vilt og fallvilt i kommunen.
• Tiltak for å forebygge skader på landbruksnæring voldt av hjortevilt.

Har du spørsmål omkring bruken av fondet så ta gjerne kontakt med kommunens viltansvarlig.

Her kan du lese forskriften om kommunale og fylkeskommunale viltfond og fellingsavgifter for elg og hjort.

Jegerprøven består av et obligatorisk kurs med en praktisk og en teoretisk del, og en teoretisk eksamen. I Røros, Os og Holtålen er Jeger- og Fiskerforeningene som arrangerer obligatorisk kurs. Kurset blir som regel avviklet i løpet av perioden mars – mai. Det obligatoriske kurset har et omfang på 30 timer fordelt over flere kvelder/dager. Oppstart av nytt kurs blir annonsert i lokalavisa, samt kunngjort på hjemmesidene for kommunene og jeger- og fiskerforeningene.

Det er kommunen som avholder eksamen. Du må derfor melde deg opp til eksamen etter at det praktiske kurset er gjennomført. Eksamenen består av femti spørsmål, hvorav førti må være riktig besvart for at eksamen skal være bestått. Eksamen er nettbasert. Det er mulig å gjennomføre praktisk kurs i annen kommune, og så ta eksamen i en annen kommune, eller omvendt. Men husk bekreftelse fra kursarrangør på at praktisk kurs er gjennomført.

Hvis du av ulike årsaker synes det er best å få spørsmåla på eksamen opplest (muntlig gjennomgang av spørsmål og svaralternativ), så har du både rett og krav på det. Den nettbaserte løsningen har et tilbud med lyd.

Jeger- og Fiskeforeningen tar en avgift for den praktiske delen av kurset.I tillegg må du også betale en egen eksamensavgift på 300.- kroner. Denne avgiften betales til Miljødirektoratet før du går opp til eksamen. Skulle du være uheldig og ikke klare kravet til bestått eksamen første gang så kan du melde deg opp igjen og prøve flere ganger. Gebyret på kr. 300,- må betales for hver gang.

Når prøven er tatt og eksamen er bestått får du et eksamensbevis, og du registreres i jegerregisteret. Deretter vil du hvert år få tilsendt jegeravgiftskort med giro for innbetaling av jegeravgift. Før du kan begynne å jakte må denne jegeravgiften være betalt.

Aldersgrensen for å kunne ta jegerprøven er 14 år. Jegeravgiftskortet blir ikke sendt deg før den dagen du fyller 16 år.

Du kan delta på opplæringsjakt i perioden fra fylte 14 år til fylte 16 år. Da trenger du ikke å ha avlagt jegerprøven. Opplæringsjakt på storvilt kan foregå fra fylte 16 år til fylte 18 år. Da kreves det at jegerprøven er bestått og at obligatorisk skyteprøve er avlagt hvis det jaktes med rifle. Bestått skyteprøve bevitnes på ditt tilsendte jegeravgiftskort, dette må du ha med deg på opplæringsjakta. Du trenger ikke løse jegeravgift ved opplæringsjakt for storvilt i denne perioden.

Har du spørsmål om jegerprøven så ta gjerne kontakt med naturforvalteren i kommunen.

På JEGERPRØVEEKSAMEN.NO vil du finne mer informasjon. Her kan du også registrere deg som kandidat når du er klar for eksamen, og her får du også betalt eksamensavgiften.

Les mer om jegerprøven her.

Fallvilt er alt vilt som finnes skadet, sykt eller dødt i naturen utenom vanlige jakt. Den vanligste formen for fallvilt er vilt som er påkjørt av bil eller av tog. Kommunene har ansvar for å ta seg av fallvilt og registrering av disse. Dette rapporteres inn til Statistisk sentralbyrå hvert år.

VED VILTPÅKJØRSEL

Ved en viltpåkjørsel skal sjåføren sørge for at representant i fallviltgruppa blir varslet umiddelbart. Dette gjør man enten ved å ringe direkte eller til politivakta (tlf. 02800) som også har oversikt over kontaktpersoner i den enkelte kommune. Også brannvakta i kommunen er behjelpelig med å formidle slik kontakt. For at fallviltgruppa skal kunne utføre sine oppdrag på best mulig måte ved en viltpåkjørsel er vi avhengige av følgende:

• At det blir varslet så raskt som mulig, etter at stedet er sikret (varseltrekanter, reflexvester osv) hvis dyret er på/ved vegbanen.
• At det blir oppgitt så nøyaktig stedsangivelse som mulig
• God merking av stedet. For eksempel heng opp plastpose, merkeband e.l. i vegkant, eller aller helst vent på stedet til representant kommer.
• At det blir gitt så nøyaktige opplysninger som mulig både om hendelsen og dyret, telefonnummer til involverte osv.

FALTVILTBEREDSKAP

Kommunen har engasjert personer til å rykke ut ved viltpåkjørsler, enten på veg eller jernbane. Disse utgjør kommunens fallviltgruppe. Ansvarlig leder for fallviltgruppa er Tommy Vestøl Rådgiver skog og vilt (974 93 266).

FALLVILTGRUPPA I OS

Jon Horten
900 92 824

Jørn Dalbakk
984 37 40

Arne Elgaaen
951 65 987

Rune Trøan

414 44 632

Espen Knutsen

452 58 284

Kommer man ut for tilfeller der man er i tvil om kan ha interesse for fallviltgruppa så ta kontakt. Det er mye bedre at det blir varslet noen ganger for mye enn at tilfeller som skulle vært varslet glipper unna.
For eksempel kan det medføre straffereaksjoner (jf veitrafikkloven og dyrevelferdsloven) om man unnlater å varsle om at vilt kan være påført skader ved viltpåkjørsel.

SYKE, SKADDE ELLER DØDE HUSDYR

Kommer man over syke, skadde eller døde husdyr skal man ta kontakt med dyreeier direkte eller til politi (tlf. 02800). Er det mistanke om at rovdyr er involvert er det også viktig at dyreeier eller den som finner dyra varsler videre til lokal rovviltkontakt så raskt som mulig.

Kommunene og rovviltkontaktene er også interessert i opplysninger om observasjoner, sportegn eller annet som tyder på tilstedeværelse av fredet rovvilt, slik som bjørn, gaupe, jerv og ulv.

Os kommune har egen lokal forskrift om sikring av hund og båndtvang.

Hunder i Os kommune skal holdes i bånd, eller forsvarlig innestengt eller inngjerdet hele året:

• i bolig- og handleområder
• på gravplasser, på og ved skoler, barnehager og anlegg for lek, idrett og kultur
• på og ved merkede og preparerte skiløyper fra tidspunkt de blir preparert og fram til og med 31. mars

I områder der bufe beiter utvides ordinær båndtvang etter hundeloven (1. april – 20. august) fra og med 21. august til og med 15. oktober.

Båndtvangsbestemmelsene gjelder ikke for hunder som brukes til de formål som er beskrevet i hundelovens § 9.

Dette vil si at hunder som benyttes i reindrift, vokting/gjeting av storfe, sau eller geit, politi-, toll-, millitær- og redningstjeneste og ettersøkshunder etter såret eller sykt vilt er unntatt sikringsreglene.

Hunder som brukes for jakt, jakthundtrening og jaktprøver er også unntatt sikringsreglene.

Du som hundeier kan se selv hvor de ulike beitelagene har husdyr på beite via denne linken.

På generelt grunnlag oppfordrer Os kommune at det tas ekstra hensyn til beitedyr i hele kommunen, dette gjelder også for de som driver med jakthunder.