Eiendomsskatt

Eiendomsskatt

Her finner du alt du trenger å vite om eiendomsskatt i Os kommune.

SIST OPPDATERT: 10.05. 2021 - 14:07

Eiendomsskatt i Os kommune

Det har vært skrevet ut eiendomsskatt i Norge i over 100 år.  I Os kommune har vi hatt eiendomsskatt på alle typer eiendommer siden 2011.  Før det hadde vi e-skatt på “Verker og Bruk” (fra 2003) som nå benevnes næringseiendommer.

Sakkyndig nemnd for eiendomsskatt har utarbeidet og vedtatt “Rammer og retningslinjer for taksering i henhold til Lov om eiendomsskatt”.  Kommunestyret vedtar hvert år at disse retningslinjene skal følges ved utskriving av eiendomsskatt.

Kommunestyret har vedtatt at promillesatsen for 2021 utskrives med en sats på 4 promille for boliger og fritidsboliger.  Næring utskrives med en sats på 7 promille.

Lovendringer fra 01.01.2020

I henhold til endringer i eiendomsskatteloven skal kommunene ha en reduksjonsfaktor på minst 30%.  Os kommune har en lokal reduksjonsfaktor på gjennomsnitt 50% og takstene skal derfor ikke reduseres ytterligere 30%.

Fakturering og beregning av eiendomsskatten

Eiendomsskatten faktureres sammen med kommunale avgifter.  Normalt faktureres det to ganger i året med forfall i mars og i september.  Hvis ønskelig kan det avtales månedlig fakturering.

Skatteseddelen, som viser utregningen av eiendomsskatten, sendes ut før 01.mars.  Det er anledning til å klage på eiendomsskatten innen 6 uker.  Beregningen viser hvordan vi har kommet fram til taksten som eiendomsskatten beregnes av.  Arealene (både for tomt og bygninger) hentes fra matrikkelen.  Prisene som multipliseres med areal er hentet fra kommunens vedtatte “Rammer og retningslinjer”.  Av og til brukes det korreksjonsprotokoll.  Det kan være når uthus er under 15 m2 og dermed ikke skal medtas i beregningen eller hvis matrikkelen ikke er oppdatert.

Hva brukes inntektene til? 

Inntekt fra eiendomsskatt går inn som inntekt under kommunens frie inntekter. Det betyr at hver kommune kan bruke inntekten til det man ønsker. I Os brukes inntekten til å styrke det generelle tjenestetilbudet.

Hvilke eiendommer får utskrevet eiendomsskatt?

Eiendomsskatten er en objektsskatt i motsetning til formues- og inntektsskatt, som er en subjektskatt. Det skal skrives ut eiendomsskatt på all fast eiendom i hele kommunen. Til fast eiendom regnes både grunn og bebyggelse og både bebygd og ubebygd eiendom. Her inngår boliger, fritidsboliger og all type næring.

Unntak/fritak

Driftsbygninger på gardsbruk er fritatt, mens det skal skrives ut eiendomsskatt på boliger som våningshus, kårboliger, utleieboliger med tilhørende tomt og garasje. Det er i Odelstingsproposisjon sagt at gardsbruk er eiendommer hvor den dominerende aktiviteten er gards- eller skogsdrift.

Det gjøres oppmerksom på at det er eiendommens virksomhet som skal vektlegges, ikke hva de som bor på garden/eier eiendommen lever av. Med andre ord vil en lønnsmottaker som har en gardseiendom som leies ut til gardsdrift, for eksempel grasproduksjon, være fritatt med unntak av boliger, garasjer og passende tomt.

Erfaringer viser at de aller fleste landbrukseiendommer, med bakgrunn i lovens definisjon, kommer inn under betegnelsen gardsbruk og derved at driftsbygninger fritas for eiendomsskatt.

Eiendomsskatteloven gir mulighet til fritak for eiendommer som har allmennyttige funksjoner (museer, forsamlingslokaler, idrettsanlegg, vannverk og lignende).

Bygninger under 15 m2 er fritatt fra eiendomsskatt.

 

Det kan søkes om fritak for utleieboliger.  Dette ble vedtatt i Kommunestyret 22.03.2018 (ihht Eiendomskatteloven §7c).

Myndighet til å fatte vedtak er delegert formannskapet.

Kriterier for vurdering av fritak:

  • Fritak kan gis til utleieboliger i næringsvirksomhet.
  • Inntekter fra utleieboliger skal fremgå i regnskapet til utleier og beskattes som driftsinntekter.
  • Utleie kan være del av en annen virksomhet i en selvstendig juridisk enhet, registrert i Brønnøysundregistrene.
  • Utleieobjektet må være utskilt på eget Gnr/Bnr.
  • Et fritak gis på maksimalt 20 år, men kan forlenges etter ny søknad.
Hva skal inntektene fra eiendomsskatt brukes til?

Hensikten med eiendomsskatt er å sette kommunen i stand til å videreføre og videreutvikle et godt tjenestetilbud til alle kommunens innbyggere. Det vil ikke være mulig å gjennomføre alle nye utbyggingsprosjekter som ligger i kommunens økonomiplan for de nærmeste 4 årene uten de tilleggsinntekter som følger av en utvidet eiendomsskatt.

Mange er av den oppfatning at inntekter fra eiendomsskatt er øremerket til veibelysning, veivedlikehold samt utbygging og drift av vann og avløp. Dette er ikke riktig. Oppfatningen stammer fra byskattelovens (eiendomsskatteloven erstattet denne i 1975) definisjon av hva som kjennetegner et område som er utbygd på såkalt ”byvis”. Utgifter til vann og avløp dekkes i sin helhet av brukerne gjennom gebyrer, slik tilfellet også er for de som er knyttet til private vann- og avløpsanlegg. I boligfelt er kostnader til bygging av veg og gatelys helt eller delvis innarbeidet i tomteprisen.

Inntekt fra eiendomsskatt går inn som inntekt under kommunens frie inntekter. Det betyr at hver kommune kan bruke inntekten til det man ønsker. I Os er det sannsynlig at inntekten blir brukt til å styrke det generelle tjenestetilbudet.

X