Snart er det jul, og for meg har året gått fort. Det er fint å sette av litt tid til refleksjon i en hektisk hverdag, om hva felleskap og tilstedeværelse kan bety i våre og andres liv. Jula er tid for felleskap, vi flytter på oss rundt omkring for å komme hjem, eller bort. Studenter skal hjem til jul, besteforeldre skal bort for å besøke barnebarn og familier skal på hytta. Og er vi hjemme i jula skal vi bort på julelunsj, juletrefest, julefest og kanskje gå julebukk.
Når jeg tenker på Os kommune tenker jeg på det som et stort vi. Dette store fellesskapet består av mange mindre fellesskap. Alle er vi innbyggere i kommunen og er slik en del av fellesskapet. Så er det mange arbeidsplasser i kommunen, både private og offentlige, der har vi kollegiale felleskap. På fritiden er det mange av oss som engasjerer seg i det frivillige organisasjonslivet og der er det mange fine fellesskap.
I nyere tid har samfunnet blitt mer individfokusert, og enkeltmenneskets rettigheter står sterkere og sterkere. Samtidig ser vi, i alle fall i kommunal sektor, at i trangere tider blir tjenesteytinga utfordra. Jeg tenker at vi derfor bør dreie fokuset fra: «Hva kan fellesskapet gjøre for meg» til: «Hva kan jeg gjøre for felleskapet?»
Om det er for fellesskapet på jobben, ved å ta med kake til fredagskaffen, om det er for fellesskapet i familien med å be en enslig onkel på julemiddag, om det er for fellesskapet på skolen med å ta på seg verv i FAU, eller om det er noe helt annet… Uansett er det alltid noe vi kan bidra med til fellesskapet.
Så er det en god følelse å kjenne at en hører til i et fellesskap. Men for noen mangler den følelsen. Og kanskje det viktigste vi kan gjøre er å huske på hverandre og inkludere hverandre i fellesskapet. Det vil bidra til et varmere samfunn. Jula skal være ei tid for fellesskap, og sammen gjør vi den til ei varm og hyggelig høytid.
God jul alle sammen!
Ivar Midtdal