Rammeverk, sentrale og lokale føringer

Barn- og ungdomsplan 2020-2030 for Os kommune omhandler flere tjenester og fagområder, og temaer som er regulert i ulike lovverk, planer eller nasjonale og lokale føringer.
Her følger en omtale av noen aktuelle rammeverk og føringer:

Kommuneplanens samfunnsdel

Kommuneplanens samfunnsdel, Os kommune xxxx . Hovedhensikten med kommuneplanens samfunnsdel er: «Gjennom arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel, skal kommunen vektlegge viktige utfordringer knyttet til samfunnsutviklingen og synliggjøre de strategiske valgene kommunen har. Spesielt viktig er dette for sentrale samfunnsforhold som generell vekst og utvikling i kommunen, bruk av areal, folkehelse, miljø, barn og unge, integrering, samferdsel og næringspolitikk»

Følgende hovedmål skal være retningsgivende for kommunens arbeid fram mot xxx2: Os kommune som samfunnsutvikler:
Os kommune skal drive et aktivt folkehelsearbeid
Her må det fylles ut…

Kommuneplanens samfunnsdel skal synliggjøre utfordringer, mål og strategier for kommunen som tjenesteleverandør og som organisasjon. Gjennom lovmessige krav til tjenestetilbud, har kommunen ansvar for å legge til rette for gode oppvekstsvilkår for barn og unge. Som en fellesfaktor kommer et trygt og aktivt nærmiljø på mange områder.

FNs barnekonvensjon

Konvensjonen ble vedtatt av FNs generalforsamling 20. november 1989, og fra 13. mai 2014 ble barns rettigheter en del av den norske grunnloven. «Barnets beste» er et viktig og mye omtalt prinsipp som er nedfelt i artikkel 3: «Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn».

Retten til å sikre medvirkning er nedfelt i Barnekonvensjonen sin artikkel 12. Dette innebærer at alle barn og unge har rett til å si meningen sin, og at dette skal tas på alvor.

Mange av artiklene har sammenheng med de fysiske forholdene i omgivelsene, f.eks. artikkel 27 som fastsetter retten til en god nok levestandard. Andre eksempler er artikkel 29 som fastsetter retten til en god skole og artikkel 31 som fastsetter retten til hvile, fritid og lek og til å delta i kunst- og kulturlivet.

Artikkel 24 understreker at alle barn har rett til et godt helsetilbud. Det temaet er blant annet knyttet opp mot det psykososiale oppvekstmiljøet for barn og unge.

Lov om barnehage

I Barnehageloven § 1 omtales psykososialt miljø og trivsel slik: «Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.»
De voksne skal behandle hvert barn som subjekt i eget liv med rett til sin egen opplevelsesverden, og med mulighet til å påvirke egen hverdag (Bae, 2009). De skal vise respekt for enkeltbarnet samtidig som de arbeider aktivt for at hvert av barna skal oppleve tilhørighet i et positivt fellesskap, jfr. veileder- Barns trivsel- voksnes ansvar.

I «Stortingsmelding 19 : Tid for leik og læring— Bedre innhold i
barnehagen»

I stortingsmeldingen hevdes det at samfunnsøkonomiske analyser viser store gevinster ved å sette inn ressurser tidlig i stedet for å satse på kompenserende tiltak senere. En norsk studie viser at utbyggingen av barnehagetilbudet har positiv effekt på barnas videre utdanning og arbeidsmarkedstilknytning, særlig for utsatte barn og barn av mødre med lav utdanning.

Internasjonale studier viser at offentlig investering i barnehage kan gi en samfunnsøkonomisk gevinst som er om lag ti ganger større enn kostnadene, men størrelsen på gevinsten avhenger av kvaliteten på barnehagetilbudet.

Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa (Opplæringslova)

Opplæringsloven sier at: “Alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring.”
Kunnskapsløftet er læreplanverket for grunnskolen i Norge. Den inneholder en generell del og en læreplan for hvert fag. Kunnskapsløftet er en forskrift og styrer arbeidet i alle skoler.
Regjeringen har lagt frem flere stortingsmeldinger om skole og læring de siste årene. Utdanningsdirektoratet har flere viktige veiledere på skoleområdet. Det er gitt sterke føringer for arbeidet med blant annet det psykososiale læringsmiljøet.

Lov om folkehelsearbeid (Folkehelseloven)

Med Lov om folkehelse (Folkehelseloven, trådte i kraft 1. januar 2012) ble ansvaret for folkehelsearbeidet tillagt kommunene, og ikke kun helsetjenestene, som i tidligere lovverk.
Formålet med loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Folkehelsearbeidet skal være langsiktig og systematisk (Folkehelseloven § 1).
Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting (Folkehelseloven § 4).
Det er bred politisk enighet i Norge om folkehelsearbeidet, og skiftende regjeringer har videreført arbeidet og kommet med egne folkehelsemeldinger. I sittende regjerings folkehelsemelding Mestring og muligheter (2014-2015), videreføres grunntankene i folkehelsearbeidet. Livskvalitet og trivsel gjennom deltakelse i sosialt fellesskap som gir tilhørighet og opplevelse av mestring poengteres. Det understrekes at folkehelsepolitikken er et ansvar på tvers av sektorer og samfunnsområder, og at det handler om å rette oppmerksomheten mot forhold som påvirker helsen, både forhold som fremmer helse og forhold som gir risiko for sykdom. Meldingen understreker at denne tilnærmingen bidrar til å synliggjøre at en rekke samfunnssektorer har ansvaret for helseutfordringene. Gode levekår og sosial inkludering er fundamentet for å nå målet om flere leveår med god helse og reduserte helseforskjeller. Sentrale elementer er grunnleggende økonomisk trygghet, tilknytning til utdanning og arbeidsliv og trygge oppvekstsvilkår.

Psykisk helse har fått en stor plass i meldingen, det understrekes at psykisk helse skal være en likeverdig del av folkehelsearbeidet, og at sosiale forskjeller i psykisk helse skal reduseres.

Lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd (kulturlova)

I loven fastsettes offentlige myndigheters ansvar for å fremme og å legge til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet slik at alle kan ha mulighet til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk.
Kommunens ansvar i dette er å sørge for økonomiske, organisatoriske, informerende og andre relevante virkemiddel og tiltak som fremmer og legger til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet lokalt.
Oppfølging av kommunens ansvar har stor betydning for alle aktører som legger til rette for kulturaktivitet og kulturopplevelser for barn og unge.
Oppgaven konkretiseres i § 5. Felles oppgåver: Staten, fylkeskommunen og kommunen skal syta for:
a. at kulturlivet har føreseielege utviklingskår,
b. å fremja profesjonalitet og kvalitet i kulturtilbodet og leggja til rette for deltaking i
kulturaktivitetar,
c. at personar, organisasjonar og institusjonar har tilgang til informasjon om ordningar med
økonomisk støtte og om andre verkemiddel og tiltak.
2.8 Trygghet, deltakelse og engasjement – regjeringens arbeid for barn og
unge (2015)

I regjeringens arbeid for barn og unge, står trygghet og omsorg i familie og nærmiljø, gode tilbud og tjenester i offentlig og frivillig regi sentralt, innbefattet forebygging og tidlig innsats. Det sies at selv om mye er gjort, er det fortsatt et arbeid å gjøre for at alle barn og unge skal oppleve en god og trygg hverdag i et trygt oppvekstmiljø. For å lykkes med dette er kommunenes arbeid av særlig betydning. Det lokale arbeidet må bygge på samspill og samarbeid mellom offentlige og frivillige krefter. For å sikre en best mulig innsats er det viktig at barn og unge blir hørt og at deres synspunkter blir vektlagt. Målet for regjeringen er et oppvekstmiljø med trygghet, læring, trivsel og deltakelse for alle.
En god barndom og ungdomstid er viktig i et livsløpsperspektiv, og kan spare den enkelte og samfunnet for store sosiale og økonomiske kostnader. Regjeringens barne- og ungdomspolitikk bygger på følgende mål og prinsipper:
 En trygg oppvekst i familie og nærmiljø
 Like rettigheter og muligheter
 Deltakelse og innflytelse
 Gode tilbud og tjenester til alle

For å få til en god satsning fremover er regjeringen opptatt av bedre samordning og koordinering på statlig nivå, i kommunene, mellom lokale og sentrale myndigheter og med frivillig sektor. Når barn og unge settes i sentrum, må løsningene formes ut fra hva som er best for dem.

Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt (2014)

Rapporten konkluderer med at helse, målt i forventet levealder og sykdomsforekomst, avhenger av utdanning, jobb og andre levekår. Den sosiale ulikheten gir seg altså utslag i ulikheter i helse for alle aldersgrupper, inkludert barn og unge. Årsakene til denne ulikheten er mange og sammensatt, og innsats for å motvirke denne ulikheten må rettes mot ulike områder.

Konklusjonen er at strategier som retter seg mot hele befolkningen, universelle tiltak, vil kunne ha størst effekt. Samtidig må innsats gjøres mot grupper og individer som er spesielt utsatt. Samarbeid på tvers av fagmiljøer, utdanning og hjelpetjenester er nødvendig for å bryte uheldige livsløpsbaner og redusere barnefattigdom.

Barn, miljø og helse – Risiko- og helsefremmende faktorer (2016)

Folkehelseinstituttet presenterte 4. mai 2016 en ny rapport om barn og unges miljø og helse. Målet med rapporten er å presentere forhold som kan ha betydning for barn og unges helse og omgivelser. Barn og unge er hos Statistisk sentralbyrå definert som aldersgruppen under 18 år. Totalt 22 prosent av befolkningen er barn og unge under 18 år. Per 1. januar 2016 var det 1 127 000 barn og unge under 18 år i Norge, i Molde var tallet 5 588.

Folkehelseinstituttet ser at situasjonen for barn og unge i Norge er god sett med et internasjonalt blikk, men det er likevel utfordringer på flere områder. Spesielt ser man at mange forhold varierer med foreldres inntekt og utdanning, slik som overvekt, fysisk aktivitet, kosthold, bruk av tobakk og rusmidler. Internasjonalt har man sett at sosioøkonomisk status også har betydning for skader og ulykker, og det er grunn til å tro at dette også gjelder i Norge. Familiens økonomiske situasjon har stor betydning for barns helse og velferd. Barn med innvandrerbakgrunn er sterkt overrepresentert i lavinntektsgruppen. Unge uføre i alderen 18 til 29 år utgjør 1,6 prosent av befolkningen. På ti år har andelen unge uføre økt.

Bedre føre var… Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger

Rapporten viser en samlet fremstilling av det vi vet og ikke vet, om tiltak som kan fremme psykisk helse, forebygge psykiske plager og psykiske lidelser i Norge. Rapporten er i stor grad bygget på forskningsbasert kunnskap.

De tiltak for barn og unge som har mest effekt er:

 Helsefremmende skoler, kjennetegnet ved et miljø hvor elevene ikke blir mobbet, hvor de er en del av fellesskap med jevnaldrende og hvor de opplever å mestre skolearbeidet
 Høykvalitetsbarnehager. Barnehager med høy kvalitet har en rekke psykisk helsefremmende effekter på de fleste barn
 Hjemmebesøk til førskolebarn

 Styrking av foreldreferdigheter. Mangelfulle foreldreferdigheter og særlig utfordrende foreldreoppgaver er risikofaktorer for senere psykiske problemer hos barnet. Programmer som stryker foreldreferdigheter bør tilbys alle familier med førskolebarn

Fra bekymring til handling, En veileder om tidlig intervensjon på rusområdet (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, 2009)

Veilederen setter fokus på hva som kan gi grunn til bekymring for et mulig rusrelatert problem, og hvordan en lettere kan gå fra bekymring til handling. Folkehelsearbeidet har blant annet som mål å bidra til tryggere og mere helsefremmende miljø og sunnere levevaner i befolkningen generelt. Helsefremmende faktorer i et folkehelseperspektiv benevnes som beskyttende faktorer i et tidlig intervensjonsperspektiv. Tidlig identifisering, mot til å handle på bakgrunn av bekymring, vite hva som skal gjøres og hvem som gjør hva, har avgjørende betydning for å kunne gripe inn og gi nødvendig hjelp og støtte. Alle som erfarer rusproblemer eller er bekymret for skjevutvikling og/eller begynnende rusproblemer hos andre, har et ansvar for å gjøre noe med bekymringen. Med denne veilederen ønsker Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Politidirektoratet og Helsedirektoratet å gi noen konkrete råd om hvordan veien fra bekymring til handling kan gjøres kortere og lettere for ansatte som er i posisjon til å se et begynnende problem hos barn, ungdom og voksne.

Lov om helsepersonell m.v.

I følge § 10 har helsepersonell plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som pårørende. Helsepersonell skal bidra til å ivareta behovet for informasjon og nødvendig oppfølging som mindreårige barn av pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade kan ha som følge av forelderens tilstand. Helsepersonell som yter helsehjelp til pasient som nevnt i første ledd, skal søke å avklare om pasienten har mindreårige barn. Når det er nødvendig å ivareta barnets behov skal helsepersonell blant annet snakke med pasienten om barnets behov for informasjon eller oppfølging.

Meld. St. 26; Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet
De kommunale tjenestene er viktige, og blir i årene fremover stadig viktigere for å møte de samlede utfordringene og befolkningens behov for helse- og omsorgstjenester.
Meldingen vektlegger særlig tre satsingsområder: Økt kompetanse, bedre ledelse og teamorganisering. Meldingen peker på at mange brukere opplever helse- og omsorgstjenestene som dårlig koordinerte og lite tilgjengelige. Særlig gjelder dette brukere med store behov. Meldingen beskriver hvordan det kan legges til rette for bedre koordinerte tjenester der helsepersonell arbeider i flerfaglige team. Regjeringen er opptatt av samarbeidet mellom tjenester og koordinering av tjenester. I meldinga beskriver regjeringen deler av det offentliges tilbud slik: «Regjeringen vil legge til rette for en mer teambasert helse- og omsorgstjeneste. I dag er tjenestene for fragmenterte, bl.a. som følge av siloorganisering. Samlokalisering av tjenester er et godt første steg for bedre samhandling og samordning på tvers av dagens deltjenester.»