I Os kommune har vi driftet «ønsketurnus» i Omsorgstjenesten over 20 år. Det er benyttet i ulike grupper og sammenhenger som på ulike avdelinger på sykehjemmet, tjenesten for funksjonshemmede, bofellesskap for yngre flyktninger, hjemmetjenesten o.s.v.
Arbeidstakerne er virksomhetens viktigste ressurs. Hvordan ressursen utnyttes og kvaliteten på tjenesten ytes i virksomheten er i stor grad avhengig av hvordan arbeidstakerne har det på jobben! Beboere og pårørende høster av personalets trivsel på arbeidsplassen.
Mange år i turnus sliter på oss som mennesker, målet med fleksible arbeidstidsordninger er at de ansatte skal få mer innflytelse over jobb og fritid.
Grunnturnus utarbeides fra en døgnrytmeplan ut fra beboernes behov og en bemanningsplan ut fra arbeidsgivers ressurser. Vi har en matematisk grunnturnus ut fra stilling str. for hver ansatt.
Grunnturnus skal være korrekt i forhold til lover og avtaleverk, godkjent og underskrevet av tillitsvalgte.
Mange år i turnus sliter på oss som mennesker, målet med fleksible arbeidstidsordninger er at de ansatte skal få mer innflytelse over jobb og fritid.
Grunnturnus utarbeides fra en døgnrytmeplan ut fra beboernes behov og en bemanningsplan ut fra arbeidsgivers ressurser. Vi har en matematisk grunnturnus ut fra stilling str. for hver ansatt. Grunnturnus skal være korrekt i forhold til lover og avtaleverk, godkjent og underskrevet av tillitsvalgte.
Turnusgruppens medlemmer legger inn personlige ønsker i turnusprogrammet GAT, antall oppmøter for vedkommende stilling str. legges inn. Presiserer at vi kaller det oppmøter om det er A-vakter, D-vakter eller helgevakter er den enkelte som avgjør selv. Viktigste er at antall oppmøter stemmer, da er det opp til den enkelte sammen med kollegaer når og i hvilke former vedkommende ønsker å jobbe disse vaktene i turnusperioden. Det blir utbetalt tilleggslønn ut fra hva du har jobbet, tilleggene etterbetales og pensjonspoeng beregnes. Alle møter på turnusmøte, hvis de er forhindret p.g.a sykdom, ferie og lignende har de selv et ansvar for å varsle gruppa om ønsker for perioden. Hver enkelt får 1t på bank for turnusmøte.
Turnusmøtene gjennomføres i egnet rom med turnusen lagt ut på storskjerm, turnusansvarlig har ansvaret for endringene i turnusen. Det startes i turnusuke en og melder evt. behov for å få dekket bemanningsplanen, er det for mye en plass må en se utover i perioden der det mangler noen. Da må alle i gruppa følge med å være på tilbudssiden – GI OG FÅ!
Det er her vi skal utnytte våre ulike behov og ønsker for å få turnusen til å gå opp. Eventuelle ledige enkelt vakter som er utløst av ferie, permisjoner eller fleksifri fordeles etter at turnusen er ferdigforhandlet. Er det derimot vakante stillinger over kortere perioder, lar vi disse stå som grunnturnuser og da har de i gruppa mulighet til å flytte på disse vaktene for å få turnusen til å gå opp.
Etter møtet er det avdelingsleder som godkjenner og iverksetter turnusen i GAT, turnusen vil da fungere som en ordinær turnus.
Vigdis Øvergård, virksomhetsleder – Omsorg i Os kommune
Dette er et system som kan sammenlignes med et hvert annet avspaseringssystem. Her er det også gjort skriftlige avtaler med tillitsvalgte og ledelsen. Flexitid for turnuspersonell benyttes sammen med ønsketurnusen.
Dette systemet gir arbeidstager mulighet til å innarbeide seg litt lengre friperioder utenom ferie og de får planlagt evt. ekstravakter over en seks-ukers periode. De som har små stillinger og ønsker å jobbe mer i perioder får planlagt lengre tid fremover.