22. august ble det gjennomført en fagdag om beitemarksopper i det utvalgte kulturlandskapet Vangrøftdalen- Kjurrudalen i Os kommune. Rundt 20 tilhørere møtte opp, og blant dem var det både innbyggere, botanisk interesserte, ansatte i flere kommuner og aktive bønder fra området. Omviser og fagekspert for dagen var Sylvelin Telnes (Miljøfaglig Utredning AS).
Beitemarksopp er en samlebetegnelse på sopparter som vokser på ugjødslet kulturmark. Det kan både være slåttemark og naturbeitemark, hovedpoenget er at det har vært samme driftsform over tid og ikke vært gjødslet eller pløyd. At området er kalkrikt er også en fordel. Dette har skapt et særskilt leveområde for helt spesielt tilpassede arter. Både slåttemark og naturbeitemark er naturtyper det blir færre av. Dette er fordi den tradisjonelle bruken gjennom utmarksbeite og utmarksslåtter er i ferd med å forsvinne, noe som medfører bortfall av beite og gjengroing, men også fordi vi endrer arealbruk og tar i bruk disse områdene til nye formål som dyrka mark, bebyggelse, parkeringsplasser mm. Fordi leveområdene forsvinner, forsvinner også de spesialiserte artene. Derfor er mange av beitemarksoppene rødlista, noe for øvrig også leveområdene er.
Beitemarkssoppene kan se svært ulike ut, alt fra små fargesterke knapper, til noe som ligner havets anemoner og koraller, til helt vanlige brunfargede hattesopper. Det har vært lite forskning på beitemarksoppene og man har lenge trodd at det fantes ca. 150 arter. Etter at DNA-sekvensering har blitt mer vanlig, mener man i dag at det i alle fall finnes 600 arter. De er ikke giftige, men smaker heller ikke godt. Flere av de vi fant hadde en svært karakteristisk lukt, og vi har kjent duften av både honning, lut og bakepulver. Beitemarkssoppene tilhører i hovedsak fire ulike slekter; vokssopper, rødsporer, jordtunger og fingersopper. Av disse fant vi ikke noen jordtunger, kanskje fordi de er små men også fordi de kommer noe senere på høsten. De ulike artene kan vokse til ulik tid, så for å kartlegge alle artene må man komme tilbake flere ganger i sesongen over flere år. Det er ikke uvanlig å finne 20-30 arter per runde, og at èn beitemark kan inneholde over 100 arter med beitemarksopp. Det sier noe om det biologiske mangfoldet og potensialet! I tillegg vokser de sammen med typiske engarter, som også representerer et stort biologisk mangfold. Dette er arter som harerug, blåklokke, småengkall, markfrytle, marinøkkel, jåblom, bakkesøte mm. Alle disse artene fant vi også på fagdagen. Av sopp fant vi følgende arter fordelt på to lokaliteter:
- Grå narremusserong (EN)
- Honningvokssopp (LC)
- Rødsporesopp – mange ulike arter
- Rødskivevokssopp (NT)
- Gul kjeglevokssopp (LC)
- Skarlagenvokssopp (LC)
- Mønjevokssopp (LC)
- Rødnende lutvokssopp (VU)
- Tuet køllesopp (LC)
- Køllesopp – ikke artsbestemt
- Fiolett greinkøllesopp (VU)
- Krittvokssopp (LC)
Vi er heldige som fortsatt har så mange seterbrukere i området vårt, og bønder med dyr på utmarksbeite. Utmarksbeiting er særs viktig for naturmangfoldet og opprettholdelsen av leveområdet til beitemarksoppene, uten beitinga vil mange av artene forsvinne med tiden. Sopper består i hovedsak av underjordiske hyfer, noe som kan ligne på plantenes røtter. Det som er synlig for oss er overjordiske sopplegemer, som bare er frukten til soppen. I motsetning til karplanter der plantens overlevelsesevne skades ved plukking, vil det ikke skade soppens overlevelsesevne dersom sopplegemet plukkes. Det er derfor mulig å plukke opp og studere rødlista arter av sopp uten nevneverdig skade.
Mange var interessert i å lære om beitemarksopp.