Samfunnssikkerhet og beredskap

Kommunene har et grunnleggende ansvar for å beskytte befolkningen og bidra til å opprettholde kritiske samfunnsfunksjoner. Denne rollen er tydeliggjort gjennom bestemmelsene om kommunal beredskapsplikt.  Os kommune jobber kontinuerlig med kriseberedskap, blant annet gjennom beredskapsplanarbeid.

Kommunen skal legge til rette for et samfunnssikkerhetsarbeid som:

• Beskytter befolkningen og bidrar til å opprettholde kritiske samfunnsfunksjoner.
• Gir oversikt, kunnskap og bevissthet om samfunnssikkerhetsutfordringer, og hvilke virkninger disse vil ha for befolkning og lokalsamfunn.
• Reduserer risiko og sårbarhet gjennom forebyggende arbeid.
• Sikrer god beredskap og krisehåndteringsevne.
• Ivaretar samarbeid og samordning med interne og eksterne samfunnssikkerhetsaktører i kommunen.( Frivillige , nødetater mm)

Når en krise oppstår, er en av kommunens viktigste oppgaver  å ta vare på beboerne på sykehjemmet, våre aller mest sårbare innbyggere.  Øvrige tjenester vil bli opprettholdt så langt det er mulig, avhengig av krisens omfang og varighet.

I en krisesituasjon må pårørende være forberedt på å ta et større ansvar for sine nærme

Beredskapsrådet er kommunens samarbeidsorgan i beredskapsspørsmål. Rådet er et forum for informasjonsutveksling og koordinering av kommunens og berørte/andre eksterne aktørers tiltak ved hendelser der dette er naturlig. Det er ikke lovpålagt å ha beredskapsråd.

Beredskapsrådet innkalles normalt to ganger årlig, og for øvrig når ordfører finner det nødvendig eller hensiktsmessig.

Beredskapsrådet er sammensatt av kommunens kriseledelse, supplert med representanter for interne og eksterne faginstanser, samt lokale foreninger.

Målsettingen med beredskapsplanen er at kommunen skal ha planer for å være i stand til raskt å kunne takle situasjoner i fredstid ved kriser, store ulykker og katastrofer.

Os kommunes beredskapsplan har dette formålet:

• Skape trygghet for kommunens innbyggere med hensyn til liv, helse og eiendom.
• Redusere risikoen for at krisesituasjoner kan oppstå ved å få frem sannsynlighet og konsekvenser.
• Forebygge uønskede hendelser ved å ta tilstrekkelig hensyn til slike forhold i planleggingsprosesser. Utbygginger etter 1987 er kommunens ansvar, jfr. plan og bygningsloven/Sivilbeskyttelsesloven.
• Redusere skader der ulykken er et faktum gjennom kriseplaner og beredskapstiltak.

Beredskapsplanen bygger på «Forskrift om kommunal beredskapsplikt», fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i 2011 med hjemmel i lov av  25 juni.2010  nr. 45 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) § 14 og § 15, men med nødvendige og hensiktsmessige tilpasninger til lokale forhold.

Redningstjenesten er den organiserte virksomheten som blir satt inn i snarlig innsats for å redde mennesker fra død eller skade som følge av akutte ulykker eller faresituasjoner. Hvert politidistrikt i landet utgjør en egen lokal redningssentral (LRS).

Et psykososialt kriseteam er  en tverrfaglig gruppe som gir psykisk og sosial støtte og oppfølging etter kriser, ulykker og katastrofer for å hjelpe rammede og berørte til å håndtere situasjonen og komme videre.  Teamet tilbyr psykisk førstehjelp, vurderer individers hjelpebehov, og formidler kontakt med andre helsetjenester ved behov. De er en del av kommunens helseberedskap og kan aktiveres ved hendelser av ulik størrelse, fra enkle dødsfall til større katastrofer. 

Privat næringsliv og offentlig forvaltning

Ulike typer dataangrep er en av de største truslene privat og offentlig sektor står overfor i dagens samfunn.

• Hos Nasjonal sikkerhetsmyndighet finner dere råd og anbefalinger til digital sikkerhet for offentlig og privat sektor

Nettvett for alle

De fleste av oss bruker internett daglig og til mange ulike ting – både på jobb og privat. Både nettsvindel og falske nyheter utgjør en trussel for oss som enkeltpersoner og samfunn.

• På nettvett.no finner du nettvettreglene som hjelper deg å bruke internett på en trygg måte
• På sikkerhverdag.no finner du råd for å avsløre falske nyheter

Hvis vi blir rammet av en atomhendelse, vil kriseutvalget for atomberedskap komme med råd eller pålegg om hvordan vi kan beskytte oss mot radioaktiv forurensning og stråling.

Generelle tiltak som kan redusere konsekvensene er:

• Holde deg inne
• Ta jodtabletter*
• Dusje om du har blitt forurenset
• Følge kostholdsråd
• Respektere myndighetenes bestemmelser om avsperringer, rensing eller evakuering

Mer om hva du kan gjøre ved en atomhendelse

Hvem bør ta jodtabletter?

Du skal bare ta jodtabletter etter råd fra myndighetene.

Dette er først og fremst barn under 18, gravide og ammende som kan oppnå beskyttelse mot radioaktivt jod ved atomulykker, ved å ta jodtabletter. Personer under 40 kan også oppnå beskyttelse.

• Mer om jodtabletter
• Om jodtabletter på andre språk

Os kommune har jodtabletter til våre innbyggere under 18, gravide og ammende, i en situasjon der nasjonale myndigheter anbefaler det.

Øvrige innbyggere under 40 år må skaffe jodtabletter selv.