Helse og omsorg på tvers av etater

Har du omsorg for et familiemedlem eller annen nærstående person og utfører spesielt tyngende omsorgsarbeid i hjemmet? Dersom disse oppgavene ellers ville ha vært utført av kommunen, kan du søke om omsorgsstønad for å få betalt for arbeidet du utfører.

Kommunen plikter å sørge for denne tjenesten, men den enkelte omsorgsyter har ingen automatisk rett til å få omsorgsstønad. Kommunen avgjør om du skal få omsorgsstønad, og i så fall for hvor mange timer og på hvilket nivå lønnen skal ligge.

Du vil ikke få full lønn for hver time du arbeider, men omsorgsstønaden skal gjøre det økonomisk mulig for deg å fortsette med omsorgsarbeidet du utfører. Omsorgsstønad blir vanligvis tildelt for ett år av gangen og utbetalt som et fast beløp hver måned. Som omsorgsarbeider har du ikke rett på feriepenger eller sykepenger fra kommunen, men du har rett på sykepenger fra NAV fra og med 17. sykedag.

Omsorgsstønad må ikke forveksles med pleiepenger fra NAV, som er en erstatning for tapt arbeidsinntekt i forbindelse med pleie av sykt barn eller for pleie av nærstående i livets sluttfase.
Målgruppe

Frivillige omsorgsytere (familiemedlemmer eller andre nærstående) uten omsorgsplikt.
Foreldre med omsorgsplikt for sine mindreårige der omsorgen er vesentlig mer omfattende enn for barn på samme alder.
Vilkår

Den du gir omsorg til må bo hjemme.
Omsorgsarbeidet må være mer fysisk eller psykisk tyngende enn vanlig.
Søknad om hjelpestønad fra NAV må være sendt før kommunen innvilger omsorgsstønad.

Trenger du noen som kan delta på fritidsaktiviteter sammen med deg eller har du behov for å komme ut av en isolert tilværelse, kan du søke om støtteperson.

En støtteperson kan besøke deg hjemme, gå tur, bli med deg på biblioteket, kafébesøk, kino eller lignende. Ordningen er fleksibel og det er dine ønsker, behov og forutsetninger som avgjør hvor du og støttepersonen møtes og hva dere gjør sammen.

Tjenesten kan organiseres på tre måter:

• individuell støtteperson
• deltakelse i en aktivitetsgruppe
• individuelt tilbud i samarbeid med en frivillig organisasjon

Målgruppe

Barn, ungdom, voksne og familier som har behov for støtteperson på grunn av:

• funksjonshemming
• alder
• sosiale utfordringer

Vilkår

Det er dine og ev. din families behov som er avgjørende ved tildeling av støtteperson. Kommunen vil i samarbeid med deg bestemme om du skal få støtteperson eller ev. andre tjenester.

Tjenesten er gratis. Godtgjørelse til støttepersonen og ev. utgifter støttepersonen blir dekket av kommunen ihht. oppdragsavtale.

Kjenner du noen som glemmer?

Symptomer på demenssykdom kan være:

• Redusert hukommelse
• Vanskelig å finne frem i nærmiljøet
• Snur på døgnet
• Ordleting
• Endret atferd, for eksempel tilbaketrekking, initiativløshet
• Personlighetsforandringer
• Søvnforstyrrelser
• Vanskeligheter med å planlegge og utføre dagligdagse aktiviteter, for eksempel personlig hygiene, matlaging, handling og økonomi.

Hvis man mistenker en demenssykdom er det viktig med utredning, slik at man kan utelukke eventuelle andre årsaker til symptomene. Det er også viktig med tidlig diagnostisering for å kunne iverksette relevante tiltak. Tiltakene kan fremme mestring av sykdommen og gjøre hverdagen lettere for den enkelte og deres pårørende.

Demensteamets oppgaver er

• Utredning av demens
• Kartlegging av funksjonsnivå og tilrettelegging for en individuell oppfølging
• Informasjon, veiledning og støtte for pasienter og pårørende

Demensteamet består av sykepleiere, hjelpepleiere og lege i Os kommune.

Ta gjerne kontakt med fastlege eller Demensteamet i Os Kommune hvis du eller noen du kjenner har symptomer på demens.
Telefon demesteamet: 47 79 56 84 (mandag 8-15)

Brosjyre demensteam

Nasjonal demensveiviser

Kommunene Os, Røros og Holtålen samarbeider om tilbudet Kreftkoordinator.

Informasjon om tilbudet og kreftkoordinator finner du her.

Alle innbyggere med funksjonsnedsettelse og behov for flere tjenester som bør samordnes, har muligheten til å søke om å få en kontaktperson i kommunen, denne kaller vi personlig koordinator. Dennes oppgave er å hjelpe til med å samordne tjenestetilbudene, se til at de ulike tjenestene gjør sin del av jobben, lede ansvarsgruppa hvis den er opprettet, og lage en Individuell Plan.

Det er Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering som tildeler personlig koordinator, etter søknad fra bruker (eller verge dersom det er barn).

En Individuell Plan (IP) er en overordnet plan som inneholder brukerens hovedmål, hva som skal til for å nå dette målet, hvem som har ansvar for de ulike tiltakene og når de skal være gjennomført. De ulike aktører og tjenesteområder kan godt utarbeide mer detaljerte arbeidsplaner, men disse skal ligge som underplaner for Individuell plan. Eks. Skolens IOP (individuell opplæringsplan), plan for arbeid, plan for fysioterapi og trening, plan for ergoterapi og hjelpemidler, behandlingsplaner for sykdom, tiltaksplan for boveiledning o.lign.

Os kommune har tatt i bruk digitalt verktøy for utarbeidelse av individuell plan, og det er bruker som bestemmer hvem som skal ha tilgang.

Koordinerende enhet i Os kommune er bredt sammensatt, på ledernivå, slik at den dekker et vidt spekter av tjenestetilbud.

Faste medlemmer er:

• Fastlege ved behov
• Leder av NAV
• Virksomhetsleder for Helse- og Omsorgstjenesten
• Virksomhetsleder for Oppvekst
• Koordinator for ReHabilitering (ergoterapeut)

Andre fagpersoner trekkes inn etter behov.

Brukere med sammensatte behov, der det er behov for avklaring i forhold til videre saksgang, kan også henvises teamet..

Teamet møtes en gang pr. måned.

Kontaktperson; Bjørn Erik Rossing Gullikstad

tlf. 477 94 832, epost. bjorn.gullikstad@os.kommune.no

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-16-1256?q=forskrift%20om%20individuell%20plan

Har du problemer med å bevege deg over lange strekninger, kan du søke om parkeringstillatelse for forflytningshemmede. Tillatelsen gis i form av et personlig parkeringskort som gir deg rett til parkering på merkede parkeringsplasser i nærheten av hovedinngang og eventuelt heis.

Ta kontakt med Servicetorget i Os kommune for nærmere informasjon.

Har du nedsatt funksjonsevne og trenger en som deltar på aktiviteter sammen med deg, kan du søke om et ledsagerbevis av kommunen. Ledsagerbeviset gjør at den som følger deg kan få:

• reise for halv pris når du trenger en som hjelper deg på reisen
• gratis eller redusert pris på inngangsbillett til ulike arrangementer og aktiviteter
• gratis overnatting eller til redusert pris på enkelte hoteller

Du må selv betale gjeldende pris.

Hvis du ikke kan bruke vanlig kollektivtransport pga. nedsatt funksjonsevne eller sykdom, kan du søke om å få tilrettelagt transport som kjører deg dør-til-dør. Et TT-kort er personlig og gir deg et bestemt antall turer med drosje eller spesialbil.

Formålet med tilrettelagt transport er at du skal kunne delta i aktiviteter i nærmiljøet på lik linje med andre. Du trenger ikke bruke kortet til syketransport, legebesøk eller lignende som du i stedet får dekket av folketrygden.  Ta kontakt med Servicekontoret for søknadsskjema.

Brukerstyrt personlig assistanse er en måte å organisere praktisk bistand på. Målet er at du skal få et aktivt og mest mulig uavhengig liv til tross for funksjonsnedsettelsen.

Brukerassistert personlig assistanse tilbys deg som er under 67 år og er avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål. Du vil selv være arbeidsleder for din personlig assistent (én eller flere) og avgjør selv når og med hva assistenten skal bistå deg.

Brukerassistert personlig assistanse i form av praktisk bistand tilbys dessuten som avlastningstiltak for deg med foreldreansvar for hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne.

Krisesenteret er et tilbud til deg som er utsatt for vold eller overgrep fra en partner, familie eller andre du har et nært forhold til. Informasjon på andre språk finner du her: Languages – Dinutvei.no

Krisesenteret for vår kommune er Gudbrandsdal krisesenter :Telefon til krisesenteret i Gudbrandsdal er 414 81 220

⇒ Klikk her for nettsiden til Gudbrandsdal Krisesenter

Telefon til krisesenteret i Gudbrandsdal :414 81 220
Absolutt alle kan kontakte senteret, når som helst, uansett kjønn og alder. Du kan også ta med barna dine på krisesenteret, og du  trenger ikke å være i akutt krise for å få hjelp på krisesenteret.

Senteret tilbyr:

• Et trygt, midlertidig sted å bo – eller dagtilbud om du heller vil
• Beskyttelse, sikkerhet, råd og veiledning.
• Krisesenteret har døgnåpen vakttelefon
• Det er gratis å få hjelp og gratis å bo på krisesenteret.
• Du trenger ingen henvisning eller timeavtale for å kontakte senteret.

Mer informasjon om nasjonale hjelpetilbud finner du her:

•  Infofilm fra Krisesentersekretariatet
• VO-linjen
• Din utvei