Landbrukseiendommene i våre kommuner gir grunnlag for verdiskaping og bosetting. Eierskap og eiendomsstruktur reguleres gjennom konsesjons- og jordloven der kommunen er lokal myndighet.
Kommunene skal forvalte og gi veiledning tilknyttet lover og regelverk som omhandler landbrukseiendommer og landbruksareal.
En landbrukseiendom kan være bebygd og ubebygd, og inneholder arealer eller ressurser som gir grunnlag for verdiskaping. Landbruksbegrepet er svært omfattende og vidt, og favner om alt fra jakt, fiske, turisme, tradisjonell gårdsdrift, jordbruksarealer, utmarksarealer, beiterettigheter, nisjeprodukter, utleie, mm.
Hva finnes på min eiendom? På gårdskart kan du finne ut hva din eiendom innehar av arealer. Jordbruksarealer måles opp og kartfestes gjennom “markslagsklassifisering” og et system som kalles AR5. Søk opp ditt/dine gårds- og bruksnummer og huk av “markslag 13 klasser” og “dyrkbar jord”. Du kan også finne mer informasjon, slik som erosjonsrisiko, bonitet, kultur- og naturverdier mm.
Alle ubebygde eiendommer over 2 dekar, eller bebygde eiendommer over 100 dekar krever eiertillatelse. En slik eiertillatelse kalles konsesjon.
Nær slekt eller odel, har særskilte regler. Ved overtakelse av eiendommen innen nær slekt, sender du inn egenerklæring om konsesjonsfrihet.
⇒ For mer utfyllende informasjon, se landbruksdirektoratets nettsider.
Egenerklæring ved konsesjonsfrihet – skjema
Hva skal en konsesjonssøknad inneholde?
Røros kommune har vedtatt at det er nedsatt konsesjonsgrense for sine sentrumsområder. Dette betyr at man må ha en eiertillatelse (konsesjon) for erverv innen disse områdene.
⇒ For mer informasjon, se Røros kommunes nettsider.
Boplikt betyr at noen må bo på eiendommen. Det kan være boplikt både på en landbrukseiendom og på andre eiendommer. Boplikten er personlig, noe som betyr at den/de som får konsesjon på en eiendom må bosette seg der. Boplikten er et viktig virkemiddel for kommunen i å styrke og opprettholde bosettingen i kommunen. Det som bestemmer om en eiendom har boplikt reguleres gjennom
⇒ For mer informasjon se landbruksdirektoratet sine nettsider.
Jordloven innehar bestemmelser som regulerer oppdeling av en eiendom og bruken av arealene til en eiendom.
Deling betyr at man endrer på grensene til en eiendom. Deling kan for eksempel være aktuelt der man ønsker å utskiller ny tomt eller selge deler av et areal til en annen eiendom (tilleggsareal). Dersom du ønsker å dele en landbrukseiendom, eller annen eiendom i LNFR-område, er det søknadspliktig etter jordloven. Deling av eiendom er søknadspliktig.
⇒ Du kan finne mer informasjon om deling på landbruksdirektoratet sine nettsider.
Det er forbudt å bruke produktive jordbruksarealer til annet enn jordbruksproduksjon. Med jordbruksarealer menes her fulldyrka jord, overflatedyrka jord, innmarksbeite og dyrkbar jord, og du kan finne informasjon om markslagsklassifiseringen ved å søke opp aktuelle eiendom på gårdskart. I noen tilfeller er det et ønske og behov om å bruke produktive jordbruksareal til andre formål og da må man søke kommunen om omdisponering av arealet.
⇒ Du kan finne mer informasjon om omdisponering på landbruksdirektoratet sine nettsider.
Alle som eier jordbruksareal plikter å forvalte og ivareta arealene slik at produksjonsegenskapene opprettholdes. Dette innebærer at arealet må høstes og kultiveres årlig, slik at det ikke gror igjen. Dette kalles driveplikt.
Driveplikten er personlig, gjelder hele eiertiden og alt jordbruksareal, herunder fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite. Du kan opprettholde driveplikten ved å leie bort jorda. Du plikter da å ha en skriftlig avtale med leietaker og avtalen skal gjelde i ti år. Avtalen skal sendes inn til kommunen.
⇒ For mer informasjon om driveplikt og jordleie, se landbruksdirektoratet sine nettsider.